Et skritt videre

Tenk nå har det gått over åtte måneder siden det utenkelige skjedde. Noen ganger føles det som det var i går. Sorgen og redselen er total. Andre ganger er jeg den jenta som fantes før 22.juli. Ja for det fantes en Stine før 22.juli, og hun kommer mer og mer tilbake:-) De ti ukene som ligger framfor meg nå skal inneholde mer enn gjerningsmannen og rettsskaken! Den skal inneholde eksamenstid, hygge med gode venner og familie, politiske møter og alt annet livet har å by på:-) Samtidig vil jeg ha løyet hvis jeg hadde sagt at rettssaken ikke kommer til å påvirke meg. Hadde nok heller ikke ønsket at den ikke skulle påvirke meg. Jeg kommer til å tidvis befinne meg i Oslo tinghus.

Etter å ha gått i meg selv har jeg funnet ut at det er det riktige for meg.

Jeg trenger å få med meg deler av den for å se det med mine egne øyne. Se at gjerningsmannen bli dømt. Se at gjerningsmannen blir ført bort, og jeg kan gå ut av tinghuset med forhåpentligvis en følelse av håp og mot. For meg er det en del av det å komme meg videre. Skritt etter skritt skal jeg kommme meg videre. Jeg kommer aldri til å glemme. 22.juli 22. juli kommer alltid til å være en del av meg. Samtidig er det viktig å gjøre det som føles riktig for en selv for å best mulig komme seg videre. Skritt for skritt. Det hadde nok de vi mistet den dagen bedt oss om å gjøre. Vi har fått livet på nytt i gave. Gaven er til for å nytes!

God helg <3

Da himmelen gråt for oss

Alle utøyadeltagerne hadde nettopp vært samlet i storsalen for å få informasjon om det som var skjedd i Oslo tidligere, og for å få bedskjed om at resten av programmet for dagen var avlyst. Deretter samlet Oslo og Akershus seg for litt mer informasjon og samvær i spisesalen. Etter en liten stund hørte jeg det jeg trodde var kinaputt. For en dårlig spøk tenkte jeg, men det var noen som ropte "dukk", og vi alle la oss på gulvet under bord og stoler. Plutselig ropte en "løp", og dermed brøt det ut panikk. Noen hoppa ut av vinduet og noen kom seg ut døra. Jeg kom meg ut døra med mobilen i hånda og skoløs. Jeg skjønte fortsatt ikke helt hva dette var. Jeg løp nedover i skogen, og da kom det en og sa til meg at han hadde sett noen blitt skutt og at vi måtte ringe politiet. Vi løp for livet. Vi kom oss nedover i skogen og fant et gjemmested. Vi var en liten gruppe som satt der sammen. Mens jeg satt der sendte jeg melding til pappa kl 17.45 "Ta det rolig, men det er en mann som har avfyrt skudd på utøya. Politiet er på vei, og jeg har søkt dekning" "Ps. veldig glad i dere". Vi satt der, og satt der, det kom skudd etter skudd. Jeg satte mobilen på lydløs. Jeg fikk meldinger fra venner og noen ringte, men jeg turte ikke ta telefonen og meldingene turte jeg ikke svare på før det hele var over..., men det var en trøst å lese meldingene fra venner som bryr seg om deg:-) Etter en stund kom skuddene så nærme at vi bestemte oss for å løpe i motsatt retning. Da løp vi på en sti som førte oss innover i øya. Det lå døde eller hard skadde rundt omkring, det var et kjærestepar som viste sin kjærlighet til hverandre mens de løp. Jeg hang fast genseren min i en busk og vrengte den av meg, men en som løp bak meg tok den av buska og hev den fram til meg igjen. Etter å ha løpt litt bestemte jeg og noen andre for å gå ned en skråning for å søke dekning. Da ringte fetteren min, helt instinktivt tok jeg telefonen, og pratet noen ord med han. Dette var helt nede ved vannet og noen valgte å legge på svøm, mens jeg og fire andre gjemte oss under en liten klippe. En av de som satt siden av meg var en liten gutt, men frykt i øynene, men han gråt ikke. Han var sterk. Den første båten som kom plukket opp ei venninne som hadde lagt på svøm, og ga redningsvest til de andre. Vi satt der og satt der. Vi hørte han gikk på stien over oss. Det kommer båter forbi som vi prøver å få kontakt med, noe som i etterkant kanskje var litt naivt, men heldigvis var ingen av de gjerningsmannen. Jeg sendte mld til søsteren min om nyhetene sa noen om han var tatt. Da var klokka ti over sju, og nyhetene sa at han var tatt, men vi turte ikke tro helt på det. Til slutt kom en båt helt inntill der hvor vi var, og det var da vi fikk vite det. Han var tatt! Vi hadde klart det! Vi hadde overlevd vårt livs største mareritt! Vi ble deretter fraktet i båten til land, der lå det likposer, det var personer i sjokk, helsepersonell, politi og frivillige. Jeg møtte en kamerat som hjalp meg opp til veien og jeg fikk et pledd av helsepersonell. Jeg var i sjokk. Vi ble etter noen minutter guidet inn på en ambulansebuss, og fraktet til Sundvollen. I ambulansebussen ringte jeg mamma. Har aldri vært så glad for å ta en telefonsamtale som det jeg var da... På Sundvollen ble det mye klemming og glede over alle kjente man traff:-) En av de frivillige som var der kom bort for å prate med meg, og ga meg litt vann. Jeg var så tørst og oppspilt at jeg var svimmel. Deretter registrerte jeg meg, og gikk for å se hvem andre kjente som var der, og for å sitte sammen med kjente. Vi hadde overlevd vår livs største mareritt, men hva med alle som ikke var der... Noen kom senere på kvelden, men flere fra akershusdeligasjonen har enda ikke kommet...

Utpå natta kom pappa å hentet meg på Sundvollen, og vi kjørte til hytta vår som ligger litt utenfor Fagernes. På veien hørte jeg pressekonferansen hvor det var en politimann som sa det var minst 80 drepte, jeg gråt og gråt... På hytta var søstra mi og mamma. Herregud hvor godt det var å kunne gi de en klem:-)

Jeg vil takke alle de jeg gjemte meg med, de som jeg hold i hånda, de som ga meg et beroligende blikk eller som gå noen trøstende ord:-) Det vil jeg aldri glemme!

Jeg var en av de heldige, jeg kom aldri face to face med han, og jeg så ikke venner bli skutt. Det er jeg evig takknemlig for. Mine tanker går til de pårørende til savnede og omkomne og til de som sitter igjen med enda større traumer enn det jeg gjør. Sammen skal vi komme oss igjennom dette.

Hvil i fred kamerater <3 Alltid i våre hjerter <3

Bare bok gjør ingen klok

Skolestrukturen og skolebygg er en viktig del av skolehverdagen, men samtidig hjelper det ikke hvis ikke innholdet i selve skolehverdagen er god nok. Tiltak mot mobbing, spesialundervisning og flinke lærere er vel så viktig. Ofte blir fokuset på innholdet borte blant alle diskusjoner om skolestruktur og skolebygg. Dette er det påtide å gjøre noe med! Det er påtide å ta innholdet i skolen tilbake!

Alle kommuner må ha en handlingsplan mot mobbing, og etter at den er skrevet må kommunene følger den opp. Et barn som blir mobbet er et barn for mye! Jeg er stolt av at ordføreren i Sørum kommune, Hans Marius Johnsen fra AP var den første som underskrev det lokale mobbemanifestet som kunnskapsminister Kristin Halvorsen sendte ut tidligere i år. Det er viktig ar vi som lokalpolitikere og skoleeiere tar mobbeproblematikken på alvor. Vi politikerne har ansvaret for hvert enkelt barn som ikke har en god skolehverdag!

Spesialundervisning er også viktig. Det å klare å gi spesialundervisning så tidlig som mulig og samtidig ikke glemme de elevene som trenger spesialundervisning på de høyere trinnene. Å klare begge deler i overgangsperioden må prioriteres.

Sist men ikke minst er det viktig med flinke lærere. Vi har mange flinke lærere ute i den norske skolen i dag, og jeg gleder meg til selv om et par år kunne kalle meg lærer. Det er viktig at vii som politikere er skoleeierrollen vår bevisst, og passer på at det er de mest mulig kvalifiserte lærerne som ansettes.

Det er vi som lokalpolitikere som har ansvaret for innholdet i skolen, og vi må passe på at diskusjoner om skolebygg og skolestruktur ikke gjør så vi glemmer dette. Det er påtide å ta innholdet i skolen tilbake – la oss begynne! Elevene fortjener politikere som tar skolehverdagen på alvor!

Din venn: statsbudsjettet

I midten av desember vil statsbudsjettet for 2011 bli vedtatt. 3 milliarder til forskningsfondet er en av godbitene regjeringen kommer med. 2200 nye studieplasser er en annen. Studieplassene er samtidig innenfor fagområder som framtidas Norge trenger. Dette er for eksempel lærerutdanninga, helse og sosialfag og realfag og teknologi. Lærerutdanninga får i tillegg bedre finansiering. En annen gruppe som får bedre finansiering er de med funksjonshemming. Denne støtten økes med over 3000kr i måneden og vil blitt gitt i alle årets måneder. En funksjonshemming skal ikke være en hindring for å kunne ta høyere utdanning! En annen viktig satsning for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å gjennomføre høyere utdanning er studentboliger. Det er satt av penger til 1000 nye studentboliger.

Jeg som student og AUFer ønsker å gi ros til regjeringen for veldig mye bra innenfor høyere utdanning i statsbudsjettet. Selv i et budsjett hvor regjeringen må stramme inn ser de viktigheten av høyere utdanning. Forskning får en vekst på 550 millioner i budsjettet. 2200 flere studentplasser, 1000 nye studentboliger og bedre finansiering for funksjonshemmede er et gode skritt i riktig retning. Allikevel kommer ikke vi studenter, og skal ikke vi studenter sette oss ned å hvile. En fortsatt og forbedret satsning på høyere utdanning er viktig for verdiskapningen og næringslivet, og det skal vi fortsette å minne regjeringen på!

hva med litt mote?

Lenge siden sist blogginnlegg, huff huff... Har siden sist forandrer litt på bloggen min. Heretter vil dette bli både en moteblogg OG politikkblogg. Det første blogginnlegget vil bli om min nye pannelugg:-)


Jeg har aldri hatt pannelugg før, men i midten av august var jeg hos frisøren (Tone, Sørumsand Frisørsenter) og ønsket forandring. Da lurte jeg på om lugg ville være den forandringen som ville passe for meg, og hun syns jeg burde prøve. Jeg angrer ikke på at jeg valgte lugg!! Jeg trives mye bedre når jeg går med hestegale, enn det jeg gjorde tidligere:-) Jeg har fått en del skryt også faktisk!:-) Poenget med dette er at vi burde tørre å gjøre noe nytt med håret innimellom, gamle vaner er ikke alltid best. Do you dear?
Neste gang: statsbudsjettet for 2011:-)

FØR ETTER

Fullfinansiering nå!

De store økningene i ungdomskullene i årene framover, vil føre til en stor økning i søkning til høyere utdanning i årene fram til 2025. Spesielt vil økningen være stor i årene fram til 2012, da det forventes en økning i antallet i aldersgruppen 19-30 år på cirka 70 000 sammenliknet med 2008. Søndag 21. mars hørte jeg på et foredrag fra prorektoren på UIB. De økende ungdomskullene og hvordan man møter dette var et av hovedproblemet hun mente universitetene og høyskolene står ovenfor i tiden fremover...., og hun er nok bare en av de mange som jobber med høyere utdanning som mener det samme.

Vi er et av de mest produktive, innovative og kunnskapsrike landene i verden, og dette har vi muligheten til at skal fortsette. Men da er vi nødt til å øke antall studieplasser, og elleve måneder studiestøtte! Høyere utdanning skal ikke ende opp med å bli et privilegium for de få. Samtidig er det ikke bare å øke antall studieplasser, da dette vil føre til nedgang i kvaliteten på utdannelsen. For å kunne klare å opprettholde kvaliteten, samtidig som det ikke blir et privilegium for de få må alle studieplasser være fullfinansiert fra dag en!

(I henhold til AUF i Akershus sin politikk)

det dyre månedskortet!

Det er viktig ar kollektivtrafikken har en rimelig pris. Dette gjelder spesielt for personer som er i en fase i livet hvor man ofte har lav inntekt, nemlig de av oss som er ungdom eller studenter, eller kanskje begge deler ;) Det er også en bidragsyter til å oppfordre folk til å bruke kollektivtrafikken regelmessig i dagliglivet. Det er positivt både av miljøhensyn, og for å unngå for mye trafikk på veinettet. Samtidig vil vi ta med oss gode kollektivholdninger videre i livet.
Månedskortet i Oslo og Akershus for ungdom ble satt ned fra 450kr til 390kr noe som var veldig positivt. MEN fra 1. februar er prisen på ungdomskort satt opp til 400kr. Månedskortet for studenter har en pris på 800kr. Det er en god stund siden denne prisen ble senket. Det er påtide at denne prisen SENKES!!!

Miljøtiltak koster litt, men konsekvensene av klimakrisa har vi rett og slett ikke råd til!!

(dette er i henhold til AUF i Akershus sin politikk)